Spark redaktørene!

Av Bernhard A. Steen - 01.sep.2008 @ 13:53 - Kommentér
La oss - mot all fornuft - følge enkelte sportskommentatorers logikk, og gjøre en «dyp» analyse av mediemarkedet. Med de resultater en rekke av Norges største aviser viser for tiden - spesielt på opplagssiden, men også når det gjelder stillings og boligannonser, er det ingen tvil: redaktørene, og mange med dem, må sparkes. Ut med Aasheim, Olufsen, Matre, Hålien, ja til og med Amund Djuve!


Det er like greit å innrømme det først som sist, jeg er bergenser, og opplevde følgelig i 2007 noe som jeg aldri virkelig trodde kunne skje:

Brann tok seriegull!!!  

Etter noen fantastiske år med bronse, cup-gull, sølv og generelt deilige resultater for oss ikke-særlig-bortskjemte bergensere, klarte altså Thorstein Helstad, Martin Andresen og de andre gutta til Mons Ivar Mjelde endelig det vi bergensere har drømt om siden 1963. Ikke bare det, takket være at serien neste år utvides, og bare ett lag rykker direkte ned i år, tyder alt på at man ikke skal gjenta bragden fra 1964, og rykke ned bare 12 måneder etter at seriegullet er sikret.

Men det har (som ventet, egentlig) altså ikke gått særlig bra for Brann i år. For én uke siden ble laget regelrett knust mot Marseille, og nå taper de også det meste som kan tapes av seriekamper. Laget har solgt to av fjorårets viktigste spillere, toppskårer Helstad og kaptein Andresen (som jo heller ikke har det helt lett som spillende trener i Vålerenga) - og flere andre sentrale spillere - og har mildt sagt ikke helt klart å erstatte dem. Og som vanlig når ting ikke går på skinner, har Brann-ledelsen innsett at det bare er én ting å gjøre: Sparke noe. Siden de (foreløpig) har forstått at det nok er ganske så dumt å sparke treneren, var det assistenttreneren som fikk fyken for noen uker siden. Naturligvis?

Brann fortsetter å tape, og nå er den (nesten) årlige høstjakten kommet i gang i bergenspressen. Treneren må få sparken!!!  I spissen for flere sportskribenter som mener dette, finner vi Tommy Duesund  (med støtte på lederplass fra Olav Terje Bergo) i Bergensavisen og Tore Strand i Bergens Tidende. Mange Brann-tilhengere er naturligvis opprørt over dette, og har protestert ivrig mot at trenerne i Brann alltid må sparkes når de får litt motgang.

Bergens Tidenes (utmerkede) leserombud synes at oppslaget i avisen angående Mjelde var i verste laget, og konkluderer: «Hvis BT skal beholde troverdighet som saklig nyhetsformidler, så tåler ikke avisen mange slike førstesider.?


Finn en skyldig!!!!!!!

For å følge sportskribentenes tankegang: Dersom noe ikke går så bra de hadde håpet, er det alltid viktig å finne en skyldig som kan sparkes.  Dette gjør at toppfotballtrener er ett av de mest usikre karrierevalg man kan ta, og at enkelte trenere faktisk har fått betydelig mer i etterlønn enn vanlig lønn de siste årene. Og jeg tar meg i å lure på om ikke holdningen til sportskommentatorene bør kopieres ut i medienorge, og gjerne resten av landet for den saks skyld.

Når for eksempel norske aviser opplever nedgang i løssalget over tid, er det ikke tvil, noen må sparkes! Man kan gjøre som Brann, sparke en nede i redaksjonen i stedet for øverste sjef, for eksempel bør desksjefen i BT gå av dersom opplaget faller, ikke ansvarlig redaktør Einar Hålien.

Min tidligere styreleder, Aftenposten-sjef Kristin Skogen Lund, bør raskest mulig sparke Hans Erik Matre som ansvarlig redaktør, for opplaget faller jo. Torry Pedersen bør forte seg å sparke VG-redaktør Bernt Olufsen, og etter at Dagbladet-trykkeriet sviktet på lørdag, slik at både Dagens Næringsliv og Dagbladet fikk distribusjonsproblemer, er det ikke tvil om at Amund Djuve og Anne Aasheim må ta seg en lengre pause fra redaktørgjerningen. (Glem at DN under Djuve har hatt nesten latterlig god utvikling, det var elendig på lørdag...)

Det har virkelig ingenting å si hva som skjer rundt redaktørene, alt er deres feil. Om de har laget langsiktige planer som gjør at avisene deres over tid kommer til å bli bedre og til og med kanskje stoppe opplagsnedgangen, er HELT uinteressant, disse planene kjenner jo man ikke til utenfor avisene (akkurat som at trenerne forhåpentligvis har lagt langsiktige planer sammen med styrene sine, planer journalistene ikke nødvendigvis har fullt innsyn i).

Vi som skjønner litt, vet at gode forklaringer bare er dårlige unnskyldninger.

Langsiktige planer er uinteressante, det er lenge siden Eggen styrte Rosenborg mot altfor mange seriegull, eller for den saks skyld siden Egil Sundar styrte Aftenposten mot nesten 200.000 i opplag. La kortsiktige problemer styre alt, spark dem som gjør at opplaget får en dipp noen uker, for eksempel om sommeren, og vær konsekvent.

Hvorfor har for eksempel Bergens Tidende bare hatt tre redaktører siden Einar Eriksen nådde topp-opplaget på 100.164 lesere i 1988, opplaget har falt nesten hvert år siden? Brann har hatt syv trenere i samme perioden.

Enda verre, hvorfor har BA bare hatt én redaktør i alle disse årene - selv om avisen har doblet opplaget under ham, har det falt de siste to årene!!!! Når nå Olav Terje Bergo etter 25 år går av, er det vel kanskje fordi sportsleder Tommy Duesund har bedt ham om å bruke livet sitt i en annen by, i en annen nr. 2-avis? Sannsynligvis fikk Bergo beskjed om å gå allerede etter opplagsfallet i 2006, og har nå gitt opp...

Spark redaktørene, spark desksjefene, spark distribusjonssjefene, spark trykkerisjefene, noen må jo ha skylden for at opplaget faller. Spark oljefond-sjefen, spark eiendomsmeglerne, spark banksjefer, børsdirektører og egentlig alle andre dersom vi nå kommer inn i dårligere konjunkturer.

Gjør hva du vil, bare ikke spark journalistene. For da blir det jo bare bråk...


september 2008
ma ti on to fr
1
2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30          
             
hits