Kan en milliardbransje uten snøring overleve?

Av Bernhard A. Steen - 20.mar.2007 @ 00:51 - Kommentér
Dessverre er det helt riktig at musikkbransjen taper enorme summer på ulovlig nedlasting av musikk. Og det er heller ikke tvil om at mange PC-brukere sitter på store mengder musikk de ikke har betalt en rød øre for. Problemet er at musikkbransjen faktisk delvis kan takke seg selv for at folk ikke kjøper mer musikk på nettet. De har glemt noe av det mest elementære i handelsverden: Gi kundene det kundene vil ha. 

Dersom du bestemmer deg for å kjøpe musikk hos iTunes eller en av deres mange konkurrenter, må du forholde deg til en ting: Musikkbransjen mistenker deg for å være en kjeltring. Fordi den tillegger deg all verdens skumle hensikter, tilbyr den deg -- riktignok mot full betaling -- et mindreverdig produkt. Du kan kjøpe musikk fra iTunes, og spille den på din iPod. Eller du kan kjøpe musikk fra MSN Music, og spille den på en annen MP3-spiller. Men selv om du kan spille denne kjøpte musikken på PCen din, er det ikke sikkert at ungene dine kan spille den på sine PCer, eller på sine MP3-spillere. Kjøper noen en låt til mobiltelefonen, kan deg godt være den ikke lar seg spille på andre enheter. Og med jevne mellomrom hender det at musikk blir kjøpt, uten at den lar seg spille noen  steder. Å klage på dette, er en nesten umulig, brukerstøtte ofte umulig å få tak i.  

Et uløselig problem?
Problemet er den såkalte DRM -- Digital Rights Management -- som musikkbransjen forlanger skal legges på all musikk som spilles. Det er denne -- som allerede nevnt er laget fordi de viktigste bransjeaktørene mener at folk flest er kjeltringer, som ikke vil legge to pinner i kors for å bryte det som finnes av lover -- som lager alle problemene med musikk kjøpt på nettet. DRM er et håpløst konsept -- påstår jeg uten mer vitenskapelig grunnlag enn at jeg har pratet og mailet med svært mange store musikk-kjøpere -- og hovedgrunnen til at selv svært musikkinteresserte og kjøpesterke mennesker ikke gidder å kjøpe musikk på Internett.  

Det nest enkleste -- har både jeg og mine venner og bekjente for lengst oppdaget -- er å kjøpe en CD, lagre den til en harddisk og benytte musikken akkurat som det passer oss. For min egen del innebærer at jeg lagrer den på en harddisk i hjemmenettverket mitt, hvor både ungene og jeg har tilgang til denne harddisken. (Og før noen hysterisk begynner å skrike om piratkopiering, må jeg understreke at den eneste kopieringen som skjer ut fra denne harddisken, er backup...) Det innebærer at den enkelt kan brukes på det som måtte finnes av MP3-spillere eller mobiltelefoner her i huset.  

Grunnen til at det er så enkelt å kopiere CDer, er ikke at bransjen stoler mer på CD-kjøpere enn på online-kjøpere. Problemet er derimot at disse små diskene er fra en svunnet tid, hvor tanken på kvalitetskopiering ikke bekymret noen. Bransjen stolte nok ikke mer på oss da enn de gjør nå, men den så ikke noen grunn til å sikre musikken. Bakoverkompatibilitet -- at nye CDer skal spilles på gamle spillere -- gjør at det er problematisk å sikre musikken, men gudene skal vite at bransjen har prøvd på de mest håpløse måter. (Blant annet ved å installere spion-programmer på PCene til kjøperne.)
 
 Det aller enkleste -- som jeg som pappa fortvilet prøver å hindre skjer -- er at noen sitter seg ned og laster ned musikk gratis fra de utallige kildene for  dette på nettet. Det som her lastes ned, har ingen DRM, og kan enkelt brukes fritt på alt som måtte finnes av PCer og MP3-spillere. Denne "gratis-musikken" er altså akkurat det produktet jeg -- og mange med meg --  er villig til å betale godt for, men den får man altså bare tak i dersom man bestemmer seg for å være kjeltring. En samlet bransje straffer de ærlige musikk-kjøperne, i et fånyttes håp om å stoppe de uærlige. 

Steve Jobs' mislykkede forsøk
Apple-sjef Steve Jobs har blitt en meget viktig aktør i musikkmarkedet (og film- og tv-seriemarkedet). Takket være at Apple laget en god DRM-løsning, og klarte å overbevise bransjen om at denne var det de trengte, fikk selskapet raskt tilgang til store mengder innhold som konkurrentene bare kunne drømme om. Innholdet, kombinert med en nydelig spiller, har gitt Apple og Jobs en svært misunnelsesverdig posisjon. Likevel gikk altså Steve Jobs ut for noen uker siden og sa at hans største ønske er at man begynner å legge ut musikk uten DRM. Han har forstått at dette vil gjøre verden langt enklere for brukerne, og at de da sannsynligvis vil kjøpe mer musikk enn de gjør i dag. Han er blitt bedt om å gjøre Apples "beskyttelsesteknologi" tilgjengelig for konkurrenter, men mener at denne da med stor sannsynlighet vil lekke til folk uten spesielt edle hensikter, og bli knekket før man vet ordet av det.
 
Platebransjen reagerer som ventet. Den nekter å forholde seg til problemene DRM skaper for folk flest, og fokuserer -- nok en gang -- bare på hvordan man skal klare noe man aldri har klart, nemlig å stoppe ulovlig kopiering. Bransjen velger å fortsette med å lage problemer for dem som ønsker å kjøpe musikk, mens den bare later som om den går løs på de som driver med ulovlig nedlasting.  

Musikkbransjen, som vi kjenner den, har store utfordringer i årene som kommer. Dersom den fortsetter med å selge produkter brukerne ikke ønsker, fortjener den å dø.     

mars 2007
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19
20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30 31  
             
hits