Lommemannen identifisert?

Av Bernhard A. Steen - 14.jan.2008 @ 08:42 - Kommentr

I skrivende yeblikk er det ingen medier som har offentliggjort Lommemannens navn. Det er, naturligvis, bare et tidssprsml fr dette skjer, men det er uansett prisverdig at de fleste aviser, tv- og radiokanaler vanligvis er avventende med g ut med navn til mistenkte personer. Likevel er realiteten at dagens teknologi gjr at navn blir spredd langt raskere enn hva som var tilfellet i riktig gamle dager, fr Facebook, Youtube, blogging og nyhetsgrupper var vanlig. Den gangen var det bare noen f innvidde journalister-- og alle som var spass "heldige" at de satt p nabobordene til disse ofte noks hyrstede journalistene en sen kveld-- som visste nyaktig hvem som var mistenkt for hva, i hvert fall dersom man s bort fra nysgjerrige naboer og politiet.

Nr det gjelder Lommemannen, mener politiet at de vet med 100 prosent sikkerhet at de n har tatt den rette personen. Nr man p flere steder har funnet DNA-spor som matcher vedkommende, og samtidig har funnet bukser uten for i lommene hjemme hos ham, kan man vel trygt si at han ikke lenger har noen god sak. Men i enhver rettsstat er folk uskyldige til det motsatte er bevist, og som en flge av dette har heldigvis de norske mediene en tradisjon hvor det skal svrt gode grunner til for offentliggjre navn og bilder av en mistenkt.

Problemet er imidlertid at det n finnes spass mange pne kilder p nettet, at det skal svrt lite til fr hvem som helst enkelt kan identifiseres. I dette tilfellet dreier det seg om en person med god personlig konomi som har vrt profilert for sin hobby. Nr det s vises bilder av vedkommende i en relativt sjelden bil, riktignok med ansiktet sladdet, skal det bare et kjapt nettsk til for finne ham. Nr naboer str frem og forteller hvor hyggelig han er, kan man umiddelbart ske disse frem i pne kilder, se hvor de bor og bruke for eksempel flyfoto eller Google Earth til se om noen av nabohusene ligner p det som er avbildet p VG Nett. Man vet hvor gammel han er ogat han har god personlig konomi og dermed er det en svrt enkel sak bruke skattesket p en eller annen nettpublikasjon for identifisere ham. Avisene har opplyst at broren er en kjent polititjenestemann, hvilket ytterligere ker sjansene for "kvalitetssikre" funnet.

Et kjapt veddemldenne helgen, viste at det tok under tre minutter fra folk startet til de hadde funnet navnet til den Lommemann-mistenkte p nettet.

Realiteten er alts at den allerede nevnte prisverdige ikke-identifiseringen av Lommemannen er strukket s langt som overhodet mulig. I en evig jakt p vinklinger for fylle 10-15 tabloidsider med bilder og tekst, er det ikke til unng at svrt mange "spor" etter Lommemannen legges ut. Alle nysgjerrige, nettbrukende nordmenn har allerede ftt mer enn nok hint til at de kan finne bde navn, adresse, inntekt og skatt og bilder av vedkommende. Da er det vel egentlig bare et definisjonssprsml om han er identifisert av pressen eller ikke?

Denne saken er spass spesiell og alvorlig at en offentliggjring av navnet nok er helt uunngelig. Men den viser veldig godt at pressen kanskje m bli enda mer forsiktig i sin offentliggjring av opplysninger rundt mistenkte i ulike straffesaker. Nr hvem som helst kan ske gjennom nettaviser, arkiver, telefonkataloger og skattelister skal det s utrolig lite til for finne bde navn, adresser og bilder til folk. Men realiteten er nok at pressen, i en stadig hardere kamp om nyheter, kommer til slss enda mer om finne flest mulig "artige vinkler" p slike saker, vinklinger som gjr at mistenkte i strre saker alltid vil bli identifisert.

(Jeg vet at denne lille bloggen som jo til og med inneholder en slags "identifiseringsoppskrift" ikke akkurat hjelper Lommemannen, men ettersom navnet allerede finnes tilgjengelig overalt p nettet, hper jeg ikke altfor stor skade er skjedd. Prinsippet --at pressen n br vre enda mer forsiktig med g ut med opplysninger om mistenkte i ulike saker -- kan nemlig ikke nevnes for ofte.)


Er Fast egentlig billig?

Av Bernhard A. Steen - 08.jan.2008 @ 13:28 - Kommentr

For Robert Keith og Thomas Fussel er nok salget av Fast til Microsoft en grei avskjed med selskapet. Naturligvis ville disse foretaksomme herrene svrt gjerne hatt langt hyere pris, men nr alternativet deres faktisk var bli kuppet p generalforsamling og i styret, hadde de ingen problemer med si takk for seg p denne mten.

Selv om Keith og Fussel sitter igjen med en pen slump penger er realiteten uansett at Fasthar hatt en relativt trist utvikling de siste rene. I det dette skrives, omsettes aksjen for 18,70, mens tilbudet alts er p kr. 19 pr. aksje. For under ett r siden var den ogs oppe i nitten kroner. For drye to r siden, daJohn M.Lervik ga et strre intervju til Nettavisen, var den p nesten 24,40. I dette intervjuet (som kan leses p http://pub.tv2.no/nettavisen/okonomi/article511708.ece) hadde forvrig Lervik et ml for 2010 p 500 millioner dollar i omsetning og 20 prosent margin, noe som med datidens PE ville priset det hele til mellom tre og fire milliarder dollar-- eller mellom 70 og 100 kroner pr. aksje.

S til tross for en pris som Robert Keith selv sier er "grei", s nok det hele svrt mye lysere ut for ikke s veldig lenge siden.

God match
Uansett, Fast og Microsoft er en god match. Ikke frst og fremst-- som enkelte ser ut til tro -- fordi Microsoft n skal knuse Google i internettskemarkedet. Men Fast har en teknologi som en rekke av verdens strste firma allerede har vist at de trenger ved vre kunder hos selskapet, en teknologi som passer meget godt sammen med Microsofts filosofi. Bill Gates (som forvrig forlater Microsoft i juli), har ved flere anledninger snakket om noe han har kalt"information underload". Han uttalte at "We're flooded with information, but that doesn't mean we have tools that let us use the information effectively", og psto at det finnes estimater p at "informasjonsarbeidere" bruker hele 30 prosent av tiden sin til lete etter informasjon. Bill Gates mente, i noe som lt som en syttendemai-tale og som faktisk ble holdt p selveste 17. mai 2006, at Microsoft skulle bli et selskap som til de grader bidro til fjerne det informasjonskaoset som faktisk svrt mange (jeg vil pst de aller fleste) bedrifter sliter med.

Og Fast passer perfekt inn i Microsofts satsing mot strre virksomheter.

Fast har, etter at de solgte nettskemotoren AllTheWeb i 2003(som p sin side var en god showcase for at selskapet var dyktige p teknologi) vist at de klarer tilgjengeliggjre informasjon bedre enn svrt mange andre.

Med utgangspunkt i et meget godt teknologimilj i Trondheim, en aggresiv og god ledelse og et produkt som virkelig fyller et behov i et utrolig komplekst IT-marked, har de lyktes f en ganske s imponerende kundeliste. Bde IBM, GE og en rekke andre av verdens strste selskaper bruker i dag Fast. Her i Norge finnes det en rekke store firma som allerede benytter Fast'teknologi, og selskapets satsing p medier er allerede belnnet med at en flere av de strste medieaktrene n har funnet at denne teknologien er noe av det bedre som finnes. (Fast-kompetanse er faktisk svrt ettertraktet i dagens jobbmarked.)


Lenge ettertraktet
Fast har lenge vrt ettertraktet, bde Oracle og Microsoft begynte beile for mange r siden.Men prisen eierne, med Keith og Fussel i spissen, ville diskutere, var langt hyere enn hva noen ville betale. Sannsynligvis er Microsoft faktisk svrt fornyde med summen de i dag betaler for selskapet. De betaler alts under 20 kroner aksjen for et selskap som er langt mer modent og som har mye bedre produkter enn for to r siden, da prisforlangende sannsynligvis var over 30 kroner aksjen. N fr de eierskap til en meget god teknologi som allerede finnes hos en rekke av de strste kundene til selskapet. Og Fast fr en eier som bde er meget langsiktig og som samtidig har vist at de er villig til ta vare p eksisterende utviklingsmiljer.

Et lite spenningsmoment i s mte, er jo at Fast er et meget, meget tung Java-orientert selskap. Blant mange av de ansatte er nok Microsoft et av de styggeste banneordene som finnes, n m de venne seg til se banneordet p sine egne lnnsslipper....

(Bare for understreke det selvflgelige, et selskap er ikke verdt mer enn hva markedet er villig til betale for det, i s mte er Microsofts oppkjpspremie p 42 prosent akkurat passe "geners". At de fr selskapet for denne prisen, etter at rundt 40 prosent av aksjonrne har sagt ja, er det neppe srlig tvil om. Men min pstand er likevel at Steve Ballmer & co. er svrt fornyde med det de fr for pengene. )


januar 2008
ma ti on to fr l s
  1 2 3 4 5 6
7
8
9 10 11 12 13
14
15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31      
             
hits