Spark redaktrene!

Av Bernhard A. Steen - 01.sep.2008 @ 13:53 - Kommentr
La oss- mot all fornuft- flge enkelte sportskommentatorers logikk, og gjre en dyp analyse av mediemarkedet. Med de resultater en rekke av Norges strste aviser viser for tiden- spesielt p opplagssiden, men ogs nr det gjelder stillings og boligannonser, er det ingen tvil: redaktrene, og mange med dem, m sparkes. Ut med Aasheim, Olufsen, Matre, Hlien, ja til og med Amund Djuve!


Det er like greit innrmme det frst som sist, jeg er bergenser, og opplevde flgelig i 2007 noe som jeg aldri virkelig trodde kunne skje:

Brann tok seriegull!!!

Etter noen fantastiske r med bronse, cup-gull, slv og generelt deilige resultater for oss ikke-srlig-bortskjemte bergensere, klarte alts Thorstein Helstad, Martin Andresen og de andre gutta til Mons Ivar Mjelde endelig det vi bergensere har drmt om siden 1963. Ikke bare det, takket vre at serien neste r utvides, og bare ett lag rykker direkte ned i r, tyder alt p at man ikke skal gjenta bragden fra 1964, og rykke ned bare 12 mneder etter at seriegullet er sikret.

Men det har (som ventet, egentlig) alts ikke gtt srlig bra for Brann i r. For n uke siden ble laget regelrett knust mot Marseille, og n taper de ogs det meste som kan tapes av seriekamper. Laget har solgt to av fjorrets viktigste spillere, toppskrer Helstad og kaptein Andresen (som jo heller ikke har det helt lett som spillende trener i Vlerenga)- og flere andre sentrale spillere- og har mildt sagt ikke helt klart erstatte dem. Og som vanlig nr ting ikke gr p skinner, har Brann-ledelsen innsett at det bare er n ting gjre: Sparke noe. Siden de (forelpig) har forsttt at det nok er ganske s dumt sparke treneren, var det assistenttreneren som fikk fyken for noen uker siden. Naturligvis?

Brann fortsetter tape, og n er den (nesten) rlige hstjakten kommet i gang i bergenspressen. Treneren m f sparken!!! I spissen for flere sportskribenter som mener dette, finner vi Tommy Duesund (med sttte p lederplass fra Olav Terje Bergo) i Bergensavisen og Tore Strand i Bergens Tidende. Mange Brann-tilhengere er naturligvis opprrt over dette, og har protestert ivrig mot at trenerne i Brann alltid m sparkes nr de fr litt motgang.

Bergens Tidenes (utmerkede) leserombud synes at oppslaget i avisen angende Mjelde var i verste laget, og konkluderer:Hvis BT skal beholde troverdighet som saklig nyhetsformidler, s tler ikke avisen mange slike frstesider.?


Finn en skyldig!!!!!!!

For flge sportskribentenes tankegang: Dersom noe ikke gr s bra de hadde hpet, er det alltid viktig finne en skyldig som kan sparkes. Dette gjr at toppfotballtrener er ett av de mest usikre karrierevalg man kan ta, og at enkelte trenere faktisk har ftt betydelig mer i etterlnn enn vanlig lnn de siste rene. Og jeg tar meg i lure p om ikke holdningen til sportskommentatorene br kopieres ut i medienorge, og gjerne resten av landet for den saks skyld.

Nr for eksempel norske aviser opplever nedgang i lssalget over tid, er det ikke tvil, noen m sparkes! Man kan gjre som Brann, sparke en nede i redaksjonen i stedet for verste sjef, for eksempel br desksjefen i BT g av dersom opplaget faller, ikke ansvarlig redaktr Einar Hlien.

Min tidligere styreleder, Aftenposten-sjef Kristin Skogen Lund, br raskest mulig sparke Hans Erik Matre som ansvarlig redaktr, for opplaget faller jo. Torry Pedersen br forte seg sparke VG-redaktr Bernt Olufsen, og etter at Dagbladet-trykkeriet sviktet p lrdag, slik at bde Dagens Nringsliv og Dagbladet fikk distribusjonsproblemer, er det ikke tvil om at Amund Djuve og Anne Aasheim m ta seg en lengre pause fra redaktrgjerningen. (Glem at DN under Djuve har hatt nesten latterlig god utvikling, det var elendig p lrdag...)

Det har virkelig ingenting si hva som skjer rundt redaktrene, alt er deres feil. Om de har laget langsiktige planer som gjr at avisene deres over tid kommer til bli bedre og til og med kanskje stoppe opplagsnedgangen, er HELT uinteressant, disse planene kjenner jo man ikke til utenfor avisene (akkurat som at trenerne forhpentligvis har lagt langsiktige planer sammen med styrene sine, planer journalistene ikke ndvendigvis har fullt innsyn i).

Vi som skjnner litt, vet at gode forklaringer bare er drlige unnskyldninger.

Langsiktige planer er uinteressante, det er lenge siden Eggen styrte Rosenborg mot altfor mange seriegull, eller for den saks skyld siden Egil Sundar styrte Aftenposten mot nesten 200.000 i opplag. La kortsiktige problemer styre alt, spark dem som gjr at opplaget fr en dipp noen uker, for eksempel om sommeren, og vr konsekvent.

Hvorfor har for eksempel Bergens Tidende bare hatt tre redaktrer siden Einar Eriksen ndde topp-opplaget p 100.164 lesere i 1988, opplaget har falt nesten hvert r siden? Brann har hatt syv trenere i samme perioden.

Enda verre, hvorfor har BA bare hatt n redaktr i alle disse rene- selv om avisen har doblet opplaget under ham, har det falt de siste to rene!!!! Nr n Olav Terje Bergo etter 25 r gr av, er det vel kanskje fordi sportsleder Tommy Duesund har bedt ham om bruke livet sitt i en annen by, i en annen nr. 2-avis? Sannsynligvis fikk Bergo beskjed om g allerede etter opplagsfallet i 2006, og har n gitt opp...

Spark redaktrene, spark desksjefene, spark distribusjonssjefene, spark trykkerisjefene, noen m jo ha skylden for at opplaget faller. Spark oljefond-sjefen, spark eiendomsmeglerne, spark banksjefer, brsdirektrer og egentlig alle andre dersom vi n kommer inn i drligere konjunkturer.

Gjr hva du vil, bare ikke spark journalistene. For da blir det jo bare brk...


Lommemannen identifisert?

Av Bernhard A. Steen - 14.jan.2008 @ 08:42 - Kommentr

I skrivende yeblikk er det ingen medier som har offentliggjort Lommemannens navn. Det er, naturligvis, bare et tidssprsml fr dette skjer, men det er uansett prisverdig at de fleste aviser, tv- og radiokanaler vanligvis er avventende med g ut med navn til mistenkte personer. Likevel er realiteten at dagens teknologi gjr at navn blir spredd langt raskere enn hva som var tilfellet i riktig gamle dager, fr Facebook, Youtube, blogging og nyhetsgrupper var vanlig. Den gangen var det bare noen f innvidde journalister-- og alle som var spass "heldige" at de satt p nabobordene til disse ofte noks hyrstede journalistene en sen kveld-- som visste nyaktig hvem som var mistenkt for hva, i hvert fall dersom man s bort fra nysgjerrige naboer og politiet.

Nr det gjelder Lommemannen, mener politiet at de vet med 100 prosent sikkerhet at de n har tatt den rette personen. Nr man p flere steder har funnet DNA-spor som matcher vedkommende, og samtidig har funnet bukser uten for i lommene hjemme hos ham, kan man vel trygt si at han ikke lenger har noen god sak. Men i enhver rettsstat er folk uskyldige til det motsatte er bevist, og som en flge av dette har heldigvis de norske mediene en tradisjon hvor det skal svrt gode grunner til for offentliggjre navn og bilder av en mistenkt.

Problemet er imidlertid at det n finnes spass mange pne kilder p nettet, at det skal svrt lite til fr hvem som helst enkelt kan identifiseres. I dette tilfellet dreier det seg om en person med god personlig konomi som har vrt profilert for sin hobby. Nr det s vises bilder av vedkommende i en relativt sjelden bil, riktignok med ansiktet sladdet, skal det bare et kjapt nettsk til for finne ham. Nr naboer str frem og forteller hvor hyggelig han er, kan man umiddelbart ske disse frem i pne kilder, se hvor de bor og bruke for eksempel flyfoto eller Google Earth til se om noen av nabohusene ligner p det som er avbildet p VG Nett. Man vet hvor gammel han er ogat han har god personlig konomi og dermed er det en svrt enkel sak bruke skattesket p en eller annen nettpublikasjon for identifisere ham. Avisene har opplyst at broren er en kjent polititjenestemann, hvilket ytterligere ker sjansene for "kvalitetssikre" funnet.

Et kjapt veddemldenne helgen, viste at det tok under tre minutter fra folk startet til de hadde funnet navnet til den Lommemann-mistenkte p nettet.

Realiteten er alts at den allerede nevnte prisverdige ikke-identifiseringen av Lommemannen er strukket s langt som overhodet mulig. I en evig jakt p vinklinger for fylle 10-15 tabloidsider med bilder og tekst, er det ikke til unng at svrt mange "spor" etter Lommemannen legges ut. Alle nysgjerrige, nettbrukende nordmenn har allerede ftt mer enn nok hint til at de kan finne bde navn, adresse, inntekt og skatt og bilder av vedkommende. Da er det vel egentlig bare et definisjonssprsml om han er identifisert av pressen eller ikke?

Denne saken er spass spesiell og alvorlig at en offentliggjring av navnet nok er helt uunngelig. Men den viser veldig godt at pressen kanskje m bli enda mer forsiktig i sin offentliggjring av opplysninger rundt mistenkte i ulike straffesaker. Nr hvem som helst kan ske gjennom nettaviser, arkiver, telefonkataloger og skattelister skal det s utrolig lite til for finne bde navn, adresser og bilder til folk. Men realiteten er nok at pressen, i en stadig hardere kamp om nyheter, kommer til slss enda mer om finne flest mulig "artige vinkler" p slike saker, vinklinger som gjr at mistenkte i strre saker alltid vil bli identifisert.

(Jeg vet at denne lille bloggen som jo til og med inneholder en slags "identifiseringsoppskrift" ikke akkurat hjelper Lommemannen, men ettersom navnet allerede finnes tilgjengelig overalt p nettet, hper jeg ikke altfor stor skade er skjedd. Prinsippet --at pressen n br vre enda mer forsiktig med g ut med opplysninger om mistenkte i ulike saker -- kan nemlig ikke nevnes for ofte.)


Er Fast egentlig billig?

Av Bernhard A. Steen - 08.jan.2008 @ 13:28 - Kommentr

For Robert Keith og Thomas Fussel er nok salget av Fast til Microsoft en grei avskjed med selskapet. Naturligvis ville disse foretaksomme herrene svrt gjerne hatt langt hyere pris, men nr alternativet deres faktisk var bli kuppet p generalforsamling og i styret, hadde de ingen problemer med si takk for seg p denne mten.

Selv om Keith og Fussel sitter igjen med en pen slump penger er realiteten uansett at Fasthar hatt en relativt trist utvikling de siste rene. I det dette skrives, omsettes aksjen for 18,70, mens tilbudet alts er p kr. 19 pr. aksje. For under ett r siden var den ogs oppe i nitten kroner. For drye to r siden, daJohn M.Lervik ga et strre intervju til Nettavisen, var den p nesten 24,40. I dette intervjuet (som kan leses p http://pub.tv2.no/nettavisen/okonomi/article511708.ece) hadde forvrig Lervik et ml for 2010 p 500 millioner dollar i omsetning og 20 prosent margin, noe som med datidens PE ville priset det hele til mellom tre og fire milliarder dollar-- eller mellom 70 og 100 kroner pr. aksje.

S til tross for en pris som Robert Keith selv sier er "grei", s nok det hele svrt mye lysere ut for ikke s veldig lenge siden.

God match
Uansett, Fast og Microsoft er en god match. Ikke frst og fremst-- som enkelte ser ut til tro -- fordi Microsoft n skal knuse Google i internettskemarkedet. Men Fast har en teknologi som en rekke av verdens strste firma allerede har vist at de trenger ved vre kunder hos selskapet, en teknologi som passer meget godt sammen med Microsofts filosofi. Bill Gates (som forvrig forlater Microsoft i juli), har ved flere anledninger snakket om noe han har kalt"information underload". Han uttalte at "We're flooded with information, but that doesn't mean we have tools that let us use the information effectively", og psto at det finnes estimater p at "informasjonsarbeidere" bruker hele 30 prosent av tiden sin til lete etter informasjon. Bill Gates mente, i noe som lt som en syttendemai-tale og som faktisk ble holdt p selveste 17. mai 2006, at Microsoft skulle bli et selskap som til de grader bidro til fjerne det informasjonskaoset som faktisk svrt mange (jeg vil pst de aller fleste) bedrifter sliter med.

Og Fast passer perfekt inn i Microsofts satsing mot strre virksomheter.

Fast har, etter at de solgte nettskemotoren AllTheWeb i 2003(som p sin side var en god showcase for at selskapet var dyktige p teknologi) vist at de klarer tilgjengeliggjre informasjon bedre enn svrt mange andre.

Med utgangspunkt i et meget godt teknologimilj i Trondheim, en aggresiv og god ledelse og et produkt som virkelig fyller et behov i et utrolig komplekst IT-marked, har de lyktes f en ganske s imponerende kundeliste. Bde IBM, GE og en rekke andre av verdens strste selskaper bruker i dag Fast. Her i Norge finnes det en rekke store firma som allerede benytter Fast'teknologi, og selskapets satsing p medier er allerede belnnet med at en flere av de strste medieaktrene n har funnet at denne teknologien er noe av det bedre som finnes. (Fast-kompetanse er faktisk svrt ettertraktet i dagens jobbmarked.)


Lenge ettertraktet
Fast har lenge vrt ettertraktet, bde Oracle og Microsoft begynte beile for mange r siden.Men prisen eierne, med Keith og Fussel i spissen, ville diskutere, var langt hyere enn hva noen ville betale. Sannsynligvis er Microsoft faktisk svrt fornyde med summen de i dag betaler for selskapet. De betaler alts under 20 kroner aksjen for et selskap som er langt mer modent og som har mye bedre produkter enn for to r siden, da prisforlangende sannsynligvis var over 30 kroner aksjen. N fr de eierskap til en meget god teknologi som allerede finnes hos en rekke av de strste kundene til selskapet. Og Fast fr en eier som bde er meget langsiktig og som samtidig har vist at de er villig til ta vare p eksisterende utviklingsmiljer.

Et lite spenningsmoment i s mte, er jo at Fast er et meget, meget tung Java-orientert selskap. Blant mange av de ansatte er nok Microsoft et av de styggeste banneordene som finnes, n m de venne seg til se banneordet p sine egne lnnsslipper....

(Bare for understreke det selvflgelige, et selskap er ikke verdt mer enn hva markedet er villig til betale for det, i s mte er Microsofts oppkjpspremie p 42 prosent akkurat passe "geners". At de fr selskapet for denne prisen, etter at rundt 40 prosent av aksjonrne har sagt ja, er det neppe srlig tvil om. Men min pstand er likevel at Steve Ballmer & co. er svrt fornyde med det de fr for pengene. )


Avslring: Terra-sakens (store) vinnere

Av Bernhard A. Steen - 03.des.2007 @ 10:34 - Kommentr

De aller fleste som har vrt involvert i Terra-skandalen, er tapere. Men allerede i dag, mens alle involverte er opptatt med kaste mest mulig skyld p hverandre, er det enkelt plukke ut to klare vinnerne i en ellers helt hpls case.

Frst av alt, selvflgelig kommer Terra til skifte navn i etterkant av denne skandalen. Det er ikke lenger noen som prater om "Terra Securities-skandalen", det er kun navnet p moderselskapet som gr igjen i "Terra-skandalen". Etter ha brukt ti r p bygge opp en solid merkevare (blant annet gjennom den - med dagens kunnskap - noks fornyelige "vi arbeider for Matilda-reklamen"), er det bare sette i gang en solid og kostbar aksjon for omdpe hele finanskonsernet.

(Man kan imidlertid trygt innrmme at Terra endelig har lyktes med bli en av Norges mest kjente merkevarer, om enn ikke p den mten ledelsen egentlig hadde nsket.)

Og vinneren er?
Den strste vinneren i Terra-skandalen er uansett den norske presse!

Etter ha pratet med flere tidligere redaktrkolleger de siste dagene, er nemlig n ting sikkert; alle tror at det kommer til bli morsomt vre bde journalist, redaktr og leser i tiden som kommer. Denne saken har nemlig mer enn nok "krutt" til more leserne i lang tid fremover. Spesielt underholdende blir det om kommunene virkelig gjr alvor av sakske alle de har snakket om sakske. P sin vei gjennom de ulike rettsinstansene kommer nok bde ordfrere og rdmenn om mulig til fremst som enda dummere enn hva vi har sett pr. i dag. Riktignok vil de helt sikkert klare vise at Terra Securities ikke har oppfrt seg srlig pent, men tar jeg ikke mye feil (det gjr jeg riktignok innimellom) br de vurdere sitt eget omdmme kraftig fr de virkelig saksker noen...

For oss som er interesserte i hvilke lavml man kan havne p, er det for eksempel interessant se dagens uttalelser fra ordfrer Alms i Hattfjelldal. Han mener nemlig at Terra-kommunene (enda et nytt Terra-merkenavn som kommer til eksistere lenge etter at konsernet er omdpt) har ftt styrket sin sak. Advokaten til meklerne som (sannsynligvis) lurte kommunene, Bjrn Storedrange, har uttalt at "ledelsen i Terra visste om risikoen knyttet til obligasjonene som ble solgt". Alms "tror ikke Storedrange sier dette uten ha dokumentasjon p det, s dette blir veldig interessant forflge videre".

Alms har tidligere vist sin rrende tiltro til "finansrdgivere". N viser han alts, til tross for alle erfaringer, at tillitten til Oslo-baserte advokater som helt klart representerer motparten er minst like stor. Joda, dette kan bli moro.

P andre plass?
Storedrange representerer for vrig den andre noks klare vinneren i Terra-skandalen, nemlig den norske advokatstanden, og isr de store advokatfirmaene. Her er allerede mange i gang med skrive formidable regninger, og hpet er nok at Terra-kommunene skal hre p deres rd og kjre saken i en lang og omfattende prosess gjennom rettssystemet. Dermed er jo man sikret gode inntekter i mange r fremover?

En titt p Terra.no kan for vrig "avslre" konsernets Visjon (Terra skal bli Nordens mest fremtidsrettede finanshus); Misjon (Terra skal berike alle (kunder, ansatte og eiere) ved utvikle og tilby problemfrie og lnnsomme finanslsninger) og Verdier (Terras kjerneverdier er offensiv, langsiktig, enkel og tilgjengelig. Essensen av Terras kjerneverdier kaller vi pionrnd. Med pionrnd mener vi egenskaper som skal til for erobre nytt terreng, bryte grenser, g opp i tet).

Grunnen til at ordet avslre er satt i hermetegn i foregende avsnitt, med sine altfor mange parenteser, er for vrig at denne avslringen ikke kan sies vre bygget p srlig tung research. Likevel vil jeg nok hevde at dette er en avslring helt p hyde med noe av det vi ellers ser i dagens pressenorge? Det er bra nok for meg...


God sak mot Lotteritilsynet

Av Bernhard A. Steen - 18.okt.2007 @ 10:37 - Kommentr

Kan en offentlig oppnevnt nemnd bestemme hva som skal omtales redaksjonelt i norske medier? Det er sprsmlet man m stille seg etter at Lotterinemden n har bestemt seg for at Startsiden.no ikke kan lenke til utenlandske spillnettsteder.

Startsiden er en av tidenes strste nettsuksesser i Norge. Takket vre en genial grunnid -- en enkel og srdeles brukervennlig lenkeside -- som siden bde er bygget kraftig ut og forbedret, er n 2 millioner brukere innom siden i uken. Startsiden har lyktes bde brukermessig og konomisk, og selv om grunder Tom Ottmar i sin tid fikk -- etter manges vurdering -- godt betalt, er nok realiteten i dag at selskapet er verdt over en milliard kroner.

En av grunnene til den frste suksessen, var de redaksjonelle vurderinger Ottmar hele tiden stod for. Han gjorde en utmerket redaktrjobb, og valgte mysommelig ut innholdet som skulle bli presentert p forsiden. Dersom man ser p The Waybackmachine-- www.archive.org -- kan man hente frem ti r gamle Startsiden-forsider og se hvordan grunnkonseptet har blitt holdt i alle disse rene.

Det har aldri vrt tvil om at lenkene er redaksjonelle. Mange nettaktrer har ringt Startsiden-sjef Espen Udland og prvd smiske seg inn p forsiden, men verken penger eller bestikkelser har hjulpet noen til en plass foran 2 millioner ukentlige nettbrukere. Svaret har alltid vrt "beklager, lenkesamlingen er et resultat av redaksjonelle vurderinger". Selvflgelig har Startsiden ogs annonseplasser som kan kjpes av hvem som helst-- etter hvert for en solid sum -- men dette har ikke pvirket de redaksjonelle vurderingene.

S begynner alts Lotteritilsynet titte p siden, og oppdager en forferdelig ting: at Startsiden lenker til utlandske spillnettsteder (noe de i sin "enfoldighet" har trodd var helt OK). Det har aldri vrt ulovlig skrive om at det finnes nettsteder som tjener penger p nordmenns spillelyst -- og som blant annet gir langt bedre utbetaling i forhold til innsatsen enn Norsk Tipping. Men det er som kjent ulovlig annonsere for spillnettsteder p norske tjenester (samtidig er det lovlig annonsere p svrt mange utenlandske nettsteder som ogs er brukt av mange nordmenn). Lotteritilsynets mening var at Startsiden drev ulovlig markedsfring av pengespill, og av selskaper som ikke har tillatelse til drive i Norge. Espen Udland og co. prvde f Lotteritilsynet til forst at lenkene faktisk var resultat av redaksjonelle vurderinger, men dette gikk heller drlig. Startsiden ble ilagt en tvangsmulkt p 5000 kroner dagen (som de riktignok slapp unna i klageperioden) fordi lenkene ikke umiddelbart ble fjernet. Redaktr Udland srget for at det ble gjort visse -- fortsatt godt redaksjonelt begrunnede -- endringer p lenkesiden, og anket avgjrelsen. Denne uke kom s Lotterinemden svar p anken: "ABC Startsiden driver med ulovlig markedsfring og formidling av pokerspill p internett"."Lotterinemden kan etter en gjennomgang av klagers nettsider fr og etter endringene, ikke se at siden kan sies ha ftt et innhold som fyller kravene til en redaksjonell artikkel i denne sammenheng," str det i vedtaket fra nemnden, som dermed mener de har sitt p det trre. Og informasjonssjef Rune Timberlid i Lotteritilsynet kan fortelle DN at "dette er et endelig vedtak og vi forventer at Startsiden respekterer denne avgjrelsen og fjerner lenkene til spillselskapene". Mer rystende er Timberlids neste uttalelse: "dette er ikke journalistikk, dette er ren telefonkatalogjournalistikk som ikke tilfredsstiller de kravene man setter til journalistikken" (fortsatt iflge DN).

Dersom VG hadde skrevet en artikkel om utenlandske spillnettsteder, ville det i og for seg vrt leservennlig skrive om nettadressene til de strste utenlandske nettstedene. Forhpentligvis ville ingen i Lotteritilsynet i dette tilfellet skrevet brev til VGs redaktr og bedt dem dementere innholde i artikkelen. Man ville heller ikke tvunget VG til betale dagsbter frem til avisene var fjernet fra alle norske hjem.

Men Lotteritilsynet og deres informasjonssjef har alts funnet ut at de har en posisjon som gjr at de uten videre, og fullstendig skrsikkert, kan uttale seg om hva som er journalistikk. De kan komme med nedsettende karakteristikker av en redaksjon som leverer et av de mest brukte medier i Norge, en suksess blant annet fordi folk stoler p den redaksjonelle integriteten. Og de kan egenhendig bestemme at denne redaksjonen ikke skal f lov til lage lenker til ting tilsynet ikke liker. (Redaktrforeningens Arne Jensen, som nok har langt, langt bedre kompetanse rundt hva som er redaksjonell virksomhet, har for vrig skrevet et brev til Lotteritilsynet, hvor han sttter Startsiden.)

La oss si at Startsiden fjerner lenkene, og folk i stedet gr inn p abc-sk og skriver "poker". Vil da Lotteritilsynet mene at alle svar p sket m fjernes? Gjelder dette ogs Sesam, Kvasir og Google? Eller betyr den "manglende redaksjonelle vurderingen" hos skemotorene at man IKKE markedsfrer ulovlige spilltjenester.

Lotteritilsynet har en i og for seg prisverdig oppgave, srge for at ikke noen driver ulovlig spill i Norge. De har samtidig en umulig oppgave nr de samtidig skal srge for at internasjonale gamblingtjenester ikke markedsfres i Norge-- nettets karakter gjr at dette ikke er mulig. Men nr de begynner pinlig innblanding i redaksjonell virksomhet, gjr de ikke jobben sin lenger.

Startsiden har, etter Lotterinemdens merkelige vedtak, og Timberlids enda merkeligere uttalelser, bare to alternativer, enten bye seg for tvet og fjerne lenkene, eller g til sak mot Lotteritilsynet. Sistnevnte er prinsipielt eneste veien g, dermed blir Startsiden nok en av mange redaksjoner som m finne seg i bruke rettsvesenet til forsvare godt fundamenterte redaksjonelle vurderinger. Heldigvis har Startsiden en srdeles god sak.


Kan en milliardbransje uten snring overleve?

Av Bernhard A. Steen - 20.mar.2007 @ 00:51 - Kommentr
Dessverre er det helt riktig at musikkbransjen taper enorme summer p ulovlig nedlasting av musikk. Og det er heller ikke tvil om at mange PC-brukere sitter p store mengder musikk de ikke har betalt en rd re for. Problemet er at musikkbransjen faktisk delvis kan takke seg selv for at folk ikke kjper mer musikk p nettet. De har glemt noe av det mest elementre i handelsverden: Gi kundene det kundene vil ha.

Dersom du bestemmer deg for kjpe musikk hos iTunes eller en av deres mange konkurrenter, m du forholde deg til en ting: Musikkbransjen mistenker deg for vre en kjeltring. Fordi den tillegger deg all verdens skumle hensikter, tilbyr den deg-- riktignok mot full betaling -- et mindreverdig produkt. Du kan kjpe musikk fra iTunes, og spille den p din iPod. Eller du kan kjpe musikk fra MSN Music, og spille den p en annen MP3-spiller. Men selv om du kan spille denne kjpte musikken p PCen din, er det ikke sikkert at ungene dine kan spille den p sine PCer, eller p sine MP3-spillere. Kjper noen en lt til mobiltelefonen, kan deg godt vre den ikke lar seg spille p andre enheter. Og med jevne mellomrom hender det at musikk blir kjpt, uten at den lar seg spille noen steder. klage p dette, er en nesten umulig, brukersttte ofte umulig f tak i.

Et ulselig problem?
Problemet er den skalte DRM-- Digital Rights Management -- som musikkbransjen forlanger skal legges p all musikk som spilles. Det er denne -- som allerede nevnt er laget fordi de viktigste bransjeaktrene mener at folk flest er kjeltringer, som ikke vil legge to pinner i kors for bryte det som finnes av lover -- som lager alle problemene med musikk kjpt p nettet. DRM er et hplst konsept -- pstr jeg uten mer vitenskapelig grunnlag enn at jeg har pratet og mailet med svrt mange store musikk-kjpere -- og hovedgrunnen til at selv svrt musikkinteresserte og kjpesterke mennesker ikke gidder kjpe musikk p Internett.

Det nest enkleste -- har bde jeg og mine venner og bekjente for lengst oppdaget -- er kjpe en CD, lagre den til en harddisk og benytte musikken akkurat som det passer oss. For min egen del innebrer at jeg lagrer den p en harddisk i hjemmenettverket mitt, hvor bde ungene og jeg har tilgang til denne harddisken. (Og fr noen hysterisk begynner skrike om piratkopiering, m jeg understreke at den eneste kopieringen som skjer ut fra denne harddisken, er backup...) Det innebrer at den enkelt kan brukes p det som mtte finnes av MP3-spillere eller mobiltelefoner her i huset.

Grunnen til at det er s enkelt kopiere CDer, er ikke at bransjen stoler mer p CD-kjpere enn p online-kjpere. Problemet er derimot at disse sm diskene er fra en svunnet tid, hvor tanken p kvalitetskopiering ikke bekymret noen. Bransjen stolte nok ikke mer p oss da enn de gjr n, men den s ikke noen grunn til sikre musikken. Bakoverkompatibilitet -- at nye CDer skal spilles p gamle spillere -- gjr at det er problematisk sikre musikken, men gudene skal vite at bransjen har prvd p de mest hplse mter.(Blant annet ved installere spion-programmer p PCene til kjperne.)

Det aller enkleste -- som jeg som pappa fortvilet prver hindre skjer -- er at noen sitter seg ned og laster ned musikk gratis fra de utallige kildene for dette p nettet. Det som her lastes ned, har ingen DRM, og kan enkelt brukes fritt p alt som mtte finnes av PCer og MP3-spillere. Denne "gratis-musikken" er alts akkurat det produktet jeg -- og mange med meg-- er villig til betale godt for, men den fr man alts bare tak i dersom man bestemmer seg for vre kjeltring. En samlet bransje straffer de rlige musikk-kjperne, i et fnyttes hp om stoppe de urlige.

Steve Jobs' mislykkede forsk
Apple-sjef Steve Jobs har blitt en meget viktig aktr i musikkmarkedet (og film- og tv-seriemarkedet). Takket vre at Apple laget en god DRM-lsning, og klarte overbevise bransjen om at denne var det de trengte, fikk selskapet raskt tilgang til store mengder innhold som konkurrentene bare kunne drmme om. Innholdet, kombinert med en nydelig spiller, har gitt Apple og Jobs en svrt misunnelsesverdig posisjon. Likevel gikk alts Steve Jobs ut for noen uker siden og sa at hans strste nske er at man begynner legge ut musikk uten DRM. Han har forsttt at dette vil gjre verden langt enklere for brukerne, og at de da sannsynligvis vil kjpe mer musikk enn de gjr i dag. Han er blitt bedt om gjre Apples "beskyttelsesteknologi" tilgjengelig for konkurrenter, men mener at denne da med stor sannsynlighet vil lekke til folk uten spesielt edle hensikter, og bli knekket fr man vet ordet av det.

Platebransjen reagerer som ventet. Den nekter forholde seg til problemene DRM skaper for folk flest, og fokuserer -- nok en gang -- bare p hvordan man skal klare noe man aldri har klart, nemlig stoppe ulovlig kopiering. Bransjen velger fortsette med lage problemer for dem som nsker kjpe musikk, mens den bare later som om den gr ls p de som driver med ulovlig nedlasting.

Musikkbransjen, som vi kjenner den, har store utfordringer i rene som kommer. Dersom den fortsetter med selge produkter brukerne ikke nsker, fortjener den d.

W880 -- Designmobil til fornuftig pris

Av Bernhard A. Steen - 23.feb.2007 @ 11:00 - Kommentr

Sony Ericssons nye mobiltelefon – W880 – er ganske enkelt en av de lekreste mobiltelefonene som er lansert til nå. Med en tykkelse på 9,4 millimeter vekt på bare 77 gram, er dette en telefon som kommer til å bli svært populær. Er dette selskapets nye storselger?

 


For oss som husker den første Sony Walkman, en fantastisk bærbar kasettspiller (!!!) som kostet tusenvis av kroner, er det morsomt å se hvordan Sony Ericsson nå benytter Walkman-merkenavnet på en hel rekke mobiltelefoner – med stor suksess. Mens den originale Walkman nærmest skapte et marked på egenhånd – før dette var det ingen som gikk rundt med headphones og hørte på musikk – har SE nå benyttet Walkman-logoen til å lage mobiltelefoner som også er utmerkede MP3-spillere. For øyeblikket har selskapet hele ti ulike modeller med bokstaven ”W” i produktnavnet, og ingenting tyder på at de har planer om å dempe lanseringstakten frem mot sommeren, når Apples iPhone kommer på markedet.

184649-2 Tynn, liten og lekker

W880 er den aller nyeste modellen, og den kommer på markedet neste uke. Den er under en cm tykk (9,4 millimeter ifølge produsenten – jeg må nok innrømme at jeg ikke har såpass nøyaktig linjal at jeg kan etterprøve dette) og veier bare 70 gram. Den har 3G, to kameraer, ett på framsiden for videosamtaler og ett bak for fotografering (sistnevnte med en oppløsning på ”bare” 2 Megapiksler), og den kommer med et størrelsesmessig bittelite minnekort (Memory Stick M2) med 1 GB lagringsplass. (2GB minnekort koster for øyeblikket rundt 650 kroner, større finnes ikke ennå.)

 

I motsetning til de fleste av sine Walkman-søstre, mangler W880 radio. Kameraet mangler autofokus og eget lys, og krever således noenlunde bra lysforhold for at bildene skal bli bra. Den har ikke støtte for EDGE, men håpet til Sony Ericsson er nok at 3G etterhvert blir såpass utbygd at dette ikke blir noe stort handicap.

 

Smått og godt?

Vi har hatt anledning til å bruke telefonen i noen dager. Førsteinntrykket, av designet, var sjeldent bra. Dette er faktisk en telefon som får vilt fremmede på T-banen til å spørre hvilket merke den er. Det nydelige designet, med børstet stål på fremsiden, forkrommede knapper og behagelig gumme på baksiden har imidlertid også enkelte ulemper, først og fremst at alt er så smått. Alle taster, både de foran og dem på siden (volum, Walkman-knapp og kameraknapp) er noe av de minste jeg har sett, og skjermen noe mindre enn på de fleste andre nyere Sony Ericsson-mobiler.

 

Nå skal det innrømmes at jeg ikke har de minste fingrene i nabolaget, og derfor var det med en viss overraskelse jeg oppdaget at tastestørrelsen ikke var noe stort problem – riktignok etter litt tilvenning. Øverst på fremsiden finner man navigasjonstastene som benyttes til å bevege seg rundt i menyer. I midten av denne er kvitteringstasten, og dette er faktisk den eneste delen av telefonen hvor jeg merker at det hadde vært en fordel med litt mindre tommelfinger. Andre familiemedlemmer insisterer på at dette heller ikke er noe problem...


For undertegnede er det en ting som er nokså mye viktigere enn design, og det er mulighet til å benytte mobiltelefon til å lese epost, benytte nettet og – viktigst av alt – synkronisere mot Microsoft Outlook. At den fikser de første punktene, epost og nettbruk, er ikke lenger noen stor overraskelse. Når det gjelder sistnevnte er det bare å innse at de siste utgavene av selskapets PC Suite har fått den nødvendige funksjonaliteten. Det tar ikke mange minutter å sette opp W880 slik at den inneholder alle kontakter, avtaler og gjøremål fra Outlook – og i tillegg kommer programvaren med utmerkede funksjoner slik at man kan bruke telefonen for å få 3G direkte på PCen. Denne artikkelen legges faktisk inn ved hjelp av 3G-overføring et godt stykke fra nærmeste bredbåndslinje.


Som mobiltelefon er det bare å si at denne er som Sony Ericsson-mobiler flest. Menyene er de gamle kjente, lydkvaliteten utmerket, og overhodet ingen overraskelser vil møte dem som allerede har en W-modell...


Musikkspiller

Walkman-biten, altså MP3-spilleren, er ganske enkelt utmerket. Øverst på venste siden av telefonen er det en egen oransje W-knapp, denne gjør at man enkelt kan hoppe inn og ut av musikkspilleren. Brukervennligheten er upåklagelig, man benytter navigasjonstastene på forsiden til å manøvrere frem og tilbake i musikken. Øverst på andre siden er volumknappen, en bitteliten skyveknapp som faktisk fungerer til tross for størrelsen. De medfølgende hodetelefonene er bra, og det er enkelt å plugge inn et hvilket som helst headset i den medfølgende handfree-kabelen.


Det som ikke er så utmerket, er at telefonen ikke kommer med eget adapter som gjør at man kan plugge M2-minnekortet inn i en vanlig minnekortleser. Å overføre musikk til telefonen – via USB-porten på PCen tar laaaang tid. En enkelt ”uvitenskapelig” test viser at det tar rundt åtte ganger lenger tid å overføre 1 GB musikk til W880 enn til min lille iPod.

 

Kompromisser?
Designet på denne telefonen gjør at den i utgangspunktet blir svært attraktiv for mange mobilkjøpere. Når det samtidig viser seg at Sony Ericsson ikke har gjort store kompromisser – utenom den fraværende radioen, kamera uten autofokus/lys og manglende EDGE-støtten – for å lage denne lille telefonen, skal det ikke store fantasien til for å innse at den nok blir en stor suksess.


For min egen del har noen dagers hjemlån gjort at jeg pent har vært nødt til å bestille en W880 til min frue, fordi "den kledde henne", ifølge henne, naturligvis. Dette er et problem mange vil oppleve, familiemedlemmer som plutselig føler at deres nåværende mobiltelefon er nærmest for antikvarisk å regne.
 

Joda, knappene er små. Og minst to ganger er telefonen ”blitt borte” fordi den er så smal at den ikke en gang oppdages når den havner under blader og aviser. Men W880 er en god telefon, med god programvare for oppdatering og bra MP3-spiller. Så enkelt er det egentlig. Prisen – rundt 4200 kroner på ulike nettbutikker – er nok ikke avskrekkende for målgruppen...


 

Oppsummering: Sony Ericsson W880 er 9,4 millimeter tykk, veier 70 gram og har støtte for 3G. Den har to kamera, ett i front for videotelefoni, ett på 2 Megapiksler bak for fotografering. Den har bluetooth-støtte, kommer med USB-kabel og har utmerket MP3-spiller. Standbytiden er på opptil 425 timer, taletiden på opptil 6 timer og 30 minutter. Pris: 4200 kroner hos enkelte nettbutikker.

  

 


Ti gode rd for deg som tenker p Windows Vista

Av Bernhard A. Steen - 15.feb.2007 @ 21:20 - Kommentr
Selv om Windows Vista nå er introdusert, riktignok uten de helt store ovasjoner fra testere og aksjemarkedet, er det ingen tvil om at dette er en langt, langt bedre utgave av Windows enn dagens XP-utgave. Etter lang tids bruk, har vi bestemt oss for å være snille. Derfor har vi satt sammen ti svært seriøse og gode råd for deg som kanskje ønsker å oppgradere.


184649-1

Ryktene sier at det har kostet hele ti milliarder dollar å utvikle Windows Vista. Om dette er tall som er meget, meget vanskelig å tro på, er realiteten at Microsoft i disse dager lanserer det mest omfattende produktet selskapet noensinne har laget. Windows Vista er laget med utgangspunkt i en verden som er mye mer komplisert  enn hva tilfellet var da «dagens» Windows XP ble lansert. Konkurransesituasjonen er verre enn Microsoft hadde trodd var mulig for få år siden, kravene til både sikkerhet, kontroll og brukervennlighet er så mye, mye større, og brukernes kravstorhet når det gjelder driftsstabilitet nærmest utrolig.


Som nevnt her har ikke reaksjonene på Windows Vista vært så panegyriske som Microsoft nok gjerne skulle ønske, men sannheten er at alle dagens brukere av Windows XP i løpet av ikke så altfor lang tid kommer til å bli Vista-brukere, og sannsynligvis svært fornøyde sådanne. Mange eksperter har sagt at man ikke bør kjøpe Vista før den første oppgraderingen kommer i høst, vår mening er at nye PC-kjøpere nok gjør en tabbe dersom de ikke umiddelbart velger den nye Windows-utgaven på sine nye maskiner.


 

Her er i hvert fall de ti rådene du bør følge blindt i tiden som kommer:


 
  1. Windows Vista er på alle måter langt, langt bedre enn forgjengerne. Det er således ikke tvil om at du kommer til å bli Windows Vista-bruker en eller annen gang i relativt nær fremtid. Mange IT-avdelinger kommer imidlertid til å tenke seg nøye om, og planlegge godt (med god grunn) før de setter i gang med oppgradering, Sannsynligheten for at du dermed blir Windows Vista-bruker på jobben før sommeren – dersom du ikke får helt ny PC – er dermed lav. Ikke mas på IT-gjengen, la dem skynde seg sakte. Blir du jobb-bruker av Vista i 2007, kan du regne deg som en særdeles heldig og priviligert arbeidstaker. Send IT-sjefen en hyggelig tanke, og gjerne en blomst :-).

  2. Tenker du i det hele tatt på å kjøpe ny PC privat, pass for all del på å kjøpe en maskin med minst 1 GB minne – gjerne 2 GB – ettersom dette betyr mer for kjappheten til Vista enn omtrent noe annet. Og jada, kjøp Windows Vista, ikke XP i denne maskinen. Ikke hør på dem som vil at du skal vente på nye, oppgraderte versjoner av Vista som kommer et eller annet sted i en udefinert fremtid.

  3. Er du en virkelig oppegående, krevende Windows-bruker, kommer du naturligvis til å kjøpe den mest avanserte – og dyreste Vista-utgaven, nemlig Ultimate Edition. For bedriftsbrukere finnes Vista Business og Vista Enterprise (sistnevnte krever egen avtale med Microsoft), mens hjemmebrukere kan velge mellom Home Basic og Home Premium. Home Basic er den enkleste utgaven, Home Premium penere, med funksjoner for bærbare PCer og inneholder Windows Media Center, mens Business har gode backupmuligheter. Ultimate har alt de andre versjonene har, i tillegg til mulighet til å kryptere hele harddisker. Pass på at du kjøper en oppgradering, ikke "full versjon" av Vista. Oppgraderingene er mye billigere. Og søker du litt på nettet, lærer du også hvordan du  kan legge inn oppgraderingen på en "ren" harddisk. Denne type alvorlige ulovligheter vil naturligvis ikke jeg forklare nærmere, rett og slett fordi jeg ikke vil at folk hos Microsoft skal bli altfor sure på meg.

  4. Det er naturligvis mulig å installere Vista på mange av dagens PCer. Kjører maskinen din Windows XP bra, er den nok også kraftig nok til å kjøre Vista. Men – for all del – oppgrader minnet til 2 GB før du setter i gang. Det viser seg nemlig at Windows Vista er en god del mer krevende enn XP, og at ting ganske enkelt går litt tregere på det nye operativsystemet. Det viktigste av alt er at du tar en titt innom hos microsoft.com og bruker deres «Upgrade Advisor». Den sjekker både PCen og programvaren din, og forteller ganske enkelt om hva det eventuelt er som gir deg problemer. Og skal du virkelig oppgradere, regn med at dette tar tid. Gi barn og kone beskjed om at du nå blir helt utilgjengelig en dag eller to. Og – for all del – ta «bækkøpp» av PCen din før du installerer Vista, gjerne med Norton Ghost eller lignende programmer som lager et «bilde» av harddisken din, slik at du enkelt kan gjenopprette alt som det var, dersom Vista bare gir deg problemer. Dette har jeg gjort mange ganger...

  5. Mange av oss PC-brukere har på ett eller annet tidspunkt mistet eller blitt frastjålet en bærbar PC. Én sak er å miste en PC, en helt annen er det at uvedkommende får tak i data på maskinen din. Her tilbyr Vista svært gode muligheter når det gjelder sikring og kryptering av innhold, slik at det ikke lenger er en stor katastrofe når PCen blir borte (og det er jo ikke så farlig for deg, du har jo naturligvis både backup og en regnskapsavdeling som forstår at du må ha en splitter ny og rå PC...).

  6. Er du redd for hva barna dine gjør på nettet, har Windows Vista nærmest skremmende gode muligheter til å styre hva de får lov til å gjøre. Personlig mener jeg at det viktigste av alt er å instruere og stole på barna, men er du av den mer paranoide typen foreldre, er det også mulig å logge all nettbruken deres. Tenk deg grundig om før du begynner å overvåke ungene dine. (Og uansett hvor mye du tenker deg om, pass for all del på heller å stole på enn å overvåke barna dine!!!)

  7. Vista gjør det langt, langt enklere å finne informasjon du har lagret på PCen din. Endelig har systemet fått bygget inn skikkelig indekserings- og søkefunksjoner, som faktisk virker!!! Konkurransen fra Google og Yahoo har virkelig gitt Microsoft grunn til å ha fokus på et område som forunderlig nok ikke har vært så viktig tidligere. (Bruker du fortsatt XP, bør du forresten uansett installere Yahoo! Desktop Search som gir helt utrolige søkemuligheter både i eposter og på harddisken. ) (Og neida, jeg har ennå ikke bestemt meg for om søkefunksjonene i Vista er bedre enn tilsvarende i Yahoos program.)

  8. Har du aldri vent deg til å bruke Windows XP, og får panikk fordi Vista ser helt annerledes ut enn tidligere utgaver av Windows, er det bare å sette opp det nye systemet slik at det ser ut som syv år gamle Windows 2000 og Windows Me. Ønsker du virkelig dette gamle utseendet, er du sannsynligvis ikke i stand til å få det til å fungere selv. Gi derfor beskjed til vedkommende som selger og/eller setter opp PCen om at du foretrekker at alt var som i gamle dager, og be på dine knær om at de kan hjelpe deg til å få Vista til å se ut som om det var ti år gammelt. Ikke bry deg om at alle i butikken hyler av latter bak ryggen på deg...

  9. Les hva oppegående nettsteder som Nettavisen, DinSide.no og pcworld.no skriver om Vista. De har prøvd systemet ut og inn, har masse erfaringer og brukere som er villige til å dele av sine erfaringer. Ikke les det som er skrevet av surmulende Microsoft-hatere, bare stol på meg når jeg sier at Vista er bedre XP.

  10. Tenk deg grundig om. Vista er altså langt, langt bedre enn tidligere utgaver av systemet, men som allerede nevnt; har du PC som fungerer tilfredsstillende, haster det ikke med å oppgradere. Sjansen for at du kommer til å få problemer med eksisterende maskin- og programvare er så absolutt (i nærmest skremmende høy grad) til stede. Men som sagt, kjøper du en ny PC, er det bare å gå rett på denne nye Windows-utgaven.

Tff hverdag for nye TV-sjefer

Av Bernhard A. Steen - 08.feb.2007 @ 19:57 - Kommentr
 Mens NRK valgte å rykke opp en intern kandidat til sjefsstillingen i konsernet, valgte altså TV2s styre å ”rykke ned” sin styreformann til sjefsstillingen i et av Norges viktigste mediekonsern. 

I likhet med valget av Hans Tore Bjerkaas i NRK, viser det seg at Alf Hildrum allerede er godt mottatt både internt og eksternt. For Alf Hildrum er så utvilsomt kompetent, han har sittet i styret i selskapet i lange perioder, han har som styreleder samarbeidet svært godt med Kåre Valebrokk og har vært med på en god del av beslutningene som har gjort TV2 til den største merkevaren i Norge. Og – som Valebrokk uten videre innrømmer – i motsetning til hva han gjorde da han overtok som leder, vet Hildrum hva han går til når han blir sjef i TV 2. (Forøvrig er det morsomt å se at flere stiller spørsmål ved hvorvidt disse ”gamle menn” kan beholde TV 2s ”ungdommelige profil”. Realiteten er at selskapets rolle som det viktigste mediet for norske tenåringer er skapt med 66 år gamle Valebrokk som sjef og 58 år gamle Hildrum som styreleder. Kanskje det finnes flere i selskapet som kan litt om dette, og hjelper sjefene i så måte...) 

TV2 har gjennomgått mange endringer siden Valebrokk overtok. Han kom inn i et TV-selskap, og forlater et mediekonsern med kraftig tilstedeværelse både TV, radio og nettmedier. Han overtok ledelsen i et selskap med én stor konkurrent, NRK, og forlater et selskap med et utall konkurrenter. Valebrokk og Bernander  & co. har vært alene om riksdekkende distribusjon, Hildrum & Bjerkaas kommer til å ha en mange konkurrenter gjennom det digitale bakkenettet – samtidig med at alt som finnes av norske mediehus nå prater om web-TV. Mens forgjengerne i høy grad har slåss seg imellom om kveldene til den norske TV-seer, vet de nye sjefene at de må slåss minst like mye mot nettet og ikke minst mot internasjonale nettsteder som MySpace, YouTube og all verdens andre brukerinvolverende tjenester.
 
Alf Hildrum og Hans Tore Bjerkaas er nok de mest kompetente sjefene som noensinne er ansatt i TV 2 og NRK. De vet hva de går til, og de vet at de vil få en tøffere hverdag enn noen av deres forgjengere noensinne har hatt. Ingen av dem klarte å motstå utfordringen med å lede et stort mediekonsern i en helt ny digital tidsalder.

Utfordringene de har tatt på seg, er formidable. Januar-tallene for både TV og radio er urovekkende, når det gjelder førstnevnte så gjennomsnittsnordmannen hele åtte prosent mindre på TV enn tilsvarende i 2006. I aldersgruppen 30-39 år var tendensen enda mer skremmende, disse så 33 minutter mindre på tv i januar i år enn i fjor, et fall som tilsvarer hele 17 prosent mindre TV-titting. (Og bare så det er nevnt, fallet fra 2005 til 2006 var på fem prosent, i aldersgruppen 30-39 år på 9,4 prosent.)

De nærmeste årene har TV-selskapene store utfordringer også organisatorisk dersom enda mer av mediebruken vil foregå på nettet (noe de fleste tar som en selvfølge). De må være klare til å møte en fremtid hvor vi TV- og radiobrukere får større og større krav til on-demand-løsninger – vi vil se det vi vil når vi vil – og kommersielle kanaler vil oppleve en hverdag hvor de mest attraktive brukere kanskje benytter digital-bokser som gjør dem enda mindre tilgjengelig som reklamemottakere enn i dag. I yngre seergrupper endrer mediebruken seg til i grad å være involverende, hvor man like mye er produsent som konsument av innhold. Her har Dagbladets Blink og VGs Nettby allerede tatt solide posisjoner, mens MySpace også er et svært aktuelt nettsted for mange. Ingen har foreløpig klart å bli den norske ”YouTube”, men alle landets lokalaviser – og de store tabloidene – har planer i så måte. 

 TV 2 og NRK har vært en svært viktig del av nordmenns mediehverdag i mange år. Og i overskuelig fremtid er det lite sannsynlig at noen vil kunne true deres posisjoner som landets viktigste TV-kanaler. Det som imidlertid blir spennende er om Bjerkaas & Hildrums organisasjoner også klarer å beholde sine posisjoner når mediebruken endrer seg så radikalt som vi har sett tendensen til de siste årene.

Konkurransebildet i ”den digitale medieverden” blir bare tøffere og tøffere, og de som allerede har klart å skaffe seg mange brukere som både leser og produserer innhold, har et forsprang som blir  nokså tøft å ta igjen. Få har egentlig større muligheter til å ta igjen dette forspranget enn de store TV-kanalene. Men det innebærer først og fremst at de vedkjenner seg at det skjer kraftige endringer i mediehverdagen, og siden at de bruker alle krefter på å bli en viktig del av det digitale mediebildet.
 

De nye TV-sjefene vet nok bedre enn de fleste hvilke utfordringer de har tatt på seg. Så får tiden vise om de klarer å bygge organisasjoner som er like sentrale om ti år som de har vært de siste ti årene. Sannsynligheten for at de får en mye tøffere jobb enn sine forgjengere er veldig, veldig stor.


september 2008
ma ti on to fr l s
1
2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30          
             
hits