Kan en milliardbransje uten snøring overleve?

Av Bernhard A. Steen - 20.mar.2007 @ 00:51
Dessverre er det helt riktig at musikkbransjen taper enorme summer på ulovlig nedlasting av musikk. Og det er heller ikke tvil om at mange PC-brukere sitter på store mengder musikk de ikke har betalt en rød øre for. Problemet er at musikkbransjen faktisk delvis kan takke seg selv for at folk ikke kjøper mer musikk på nettet. De har glemt noe av det mest elementære i handelsverden: Gi kundene det kundene vil ha. 

Dersom du bestemmer deg for å kjøpe musikk hos iTunes eller en av deres mange konkurrenter, må du forholde deg til en ting: Musikkbransjen mistenker deg for å være en kjeltring. Fordi den tillegger deg all verdens skumle hensikter, tilbyr den deg -- riktignok mot full betaling -- et mindreverdig produkt. Du kan kjøpe musikk fra iTunes, og spille den på din iPod. Eller du kan kjøpe musikk fra MSN Music, og spille den på en annen MP3-spiller. Men selv om du kan spille denne kjøpte musikken på PCen din, er det ikke sikkert at ungene dine kan spille den på sine PCer, eller på sine MP3-spillere. Kjøper noen en låt til mobiltelefonen, kan deg godt være den ikke lar seg spille på andre enheter. Og med jevne mellomrom hender det at musikk blir kjøpt, uten at den lar seg spille noen  steder. Å klage på dette, er en nesten umulig, brukerstøtte ofte umulig å få tak i.  

Et uløselig problem?
Problemet er den såkalte DRM -- Digital Rights Management -- som musikkbransjen forlanger skal legges på all musikk som spilles. Det er denne -- som allerede nevnt er laget fordi de viktigste bransjeaktørene mener at folk flest er kjeltringer, som ikke vil legge to pinner i kors for å bryte det som finnes av lover -- som lager alle problemene med musikk kjøpt på nettet. DRM er et håpløst konsept -- påstår jeg uten mer vitenskapelig grunnlag enn at jeg har pratet og mailet med svært mange store musikk-kjøpere -- og hovedgrunnen til at selv svært musikkinteresserte og kjøpesterke mennesker ikke gidder å kjøpe musikk på Internett.  

Det nest enkleste -- har både jeg og mine venner og bekjente for lengst oppdaget -- er å kjøpe en CD, lagre den til en harddisk og benytte musikken akkurat som det passer oss. For min egen del innebærer at jeg lagrer den på en harddisk i hjemmenettverket mitt, hvor både ungene og jeg har tilgang til denne harddisken. (Og før noen hysterisk begynner å skrike om piratkopiering, må jeg understreke at den eneste kopieringen som skjer ut fra denne harddisken, er backup...) Det innebærer at den enkelt kan brukes på det som måtte finnes av MP3-spillere eller mobiltelefoner her i huset.  

Grunnen til at det er så enkelt å kopiere CDer, er ikke at bransjen stoler mer på CD-kjøpere enn på online-kjøpere. Problemet er derimot at disse små diskene er fra en svunnet tid, hvor tanken på kvalitetskopiering ikke bekymret noen. Bransjen stolte nok ikke mer på oss da enn de gjør nå, men den så ikke noen grunn til å sikre musikken. Bakoverkompatibilitet -- at nye CDer skal spilles på gamle spillere -- gjør at det er problematisk å sikre musikken, men gudene skal vite at bransjen har prøvd på de mest håpløse måter. (Blant annet ved å installere spion-programmer på PCene til kjøperne.)
 
 Det aller enkleste -- som jeg som pappa fortvilet prøver å hindre skjer -- er at noen sitter seg ned og laster ned musikk gratis fra de utallige kildene for  dette på nettet. Det som her lastes ned, har ingen DRM, og kan enkelt brukes fritt på alt som måtte finnes av PCer og MP3-spillere. Denne "gratis-musikken" er altså akkurat det produktet jeg -- og mange med meg --  er villig til å betale godt for, men den får man altså bare tak i dersom man bestemmer seg for å være kjeltring. En samlet bransje straffer de ærlige musikk-kjøperne, i et fånyttes håp om å stoppe de uærlige. 

Steve Jobs' mislykkede forsøk
Apple-sjef Steve Jobs har blitt en meget viktig aktør i musikkmarkedet (og film- og tv-seriemarkedet). Takket være at Apple laget en god DRM-løsning, og klarte å overbevise bransjen om at denne var det de trengte, fikk selskapet raskt tilgang til store mengder innhold som konkurrentene bare kunne drømme om. Innholdet, kombinert med en nydelig spiller, har gitt Apple og Jobs en svært misunnelsesverdig posisjon. Likevel gikk altså Steve Jobs ut for noen uker siden og sa at hans største ønske er at man begynner å legge ut musikk uten DRM. Han har forstått at dette vil gjøre verden langt enklere for brukerne, og at de da sannsynligvis vil kjøpe mer musikk enn de gjør i dag. Han er blitt bedt om å gjøre Apples "beskyttelsesteknologi" tilgjengelig for konkurrenter, men mener at denne da med stor sannsynlighet vil lekke til folk uten spesielt edle hensikter, og bli knekket før man vet ordet av det.
 
Platebransjen reagerer som ventet. Den nekter å forholde seg til problemene DRM skaper for folk flest, og fokuserer -- nok en gang -- bare på hvordan man skal klare noe man aldri har klart, nemlig å stoppe ulovlig kopiering. Bransjen velger å fortsette med å lage problemer for dem som ønsker å kjøpe musikk, mens den bare later som om den går løs på de som driver med ulovlig nedlasting.  

Musikkbransjen, som vi kjenner den, har store utfordringer i årene som kommer. Dersom den fortsetter med å selge produkter brukerne ikke ønsker, fortjener den å dø.     

Kommentarer:
Postet av: Hans-Arne Løkken

Hei Bernhard, dette var en morsom og velskrevet artikkel som antageligvis er egnet til å hisse opp en og annen i musikkverden:-). Ser at du er konsulent i disse tider og regner med at du klarer deg bra i den bransjen også!
Mvh
Hans-Arne

20.mar.2007 @ 13:00
Postet av: Logen

Godt å se at andre observerer det samme som en selv. Jeg kjøpte en cd for 1 år siden av Briskeby og skulle legge den inn på MP3 spilleren til kona. Den var kopibeskyttet så jeg fikk ikke kopiert den. Lasta den ned fra piratebay.org og problemet var løst! Gadd ikke fikle selv.

Som du sier - så lenge bransjen ikke gidder å gi det som kundene vil ha, og vil betale for, finne musikken andre veier tilpasset dagens teknologi.

20.mar.2007 @ 14:01
Postet av: Spectator

Griskheten og dumheten går hånd i hånd - mot stupet. Selv har jeg ikke kjøpt en CD på 3 år, og kommer heller ikke til å gjøre det før musikkbransjen gjenoppstår fra asken. Jeg får tak i alt jeg vil av musikk, enten ved å låne CD’er, eller på «andre måter» som det heter. JEg føler meg ikke som en kriminell - jeg er bare selektiv, og vil ikke finne meg i å bli behandlet som en idiot av en arrogant musikkbransje. Bransjen må gjerne dø for min del - musikken derimot er udødelig.

20.mar.2007 @ 14:43
Postet av: Petter Bruset

God kommentar, men bransjen er døv og dum, egentlig forunderlig når de burde leve av nettopp lytting...

20.mar.2007 @ 14:53
Postet av: Petter Bruset

God kommentar, men bransjen er døv og dum, egentlig forunderlig når de burde leve av nettopp lytting...

20.mar.2007 @ 14:53
Postet av: DVD salget vs CD salget

Det er da nesten like mye kopiering av film som plater på nettet. Men likevel tar DVD salget av. Hvorfor det? Kanskje fordi du får nesten nye filmer for halve prisen av en CD?

21.mar.2007 @ 09:34
Postet av: Lazysod

Jeg er som mange andre, svært musikkinteressert og kjøpesterk. Så jeg ønsker faktisk å betale for et godt produkt. Men tror Bernhard A. Steen virkelig at disse ungdommene, i 12-18 år aldersgruppen, NOEN gang ville gjort det?? Jeg tviler på det. De er vokst opp med det og er like interessert i å vite om et band som de er om det som fins i en Big Mac. Spille noen gang, og kaste vekk. Det er også denne typen av forbrukere som tar knekken på unge lovende bedrifter i spillebransjen pga ulovlig nedlasting også her. Det er kult å laste ned ulovlig og det er kult og være flink på det. Slik er det bare, og hvor enn godt et produkt bransjen kunne komme med til slutt, disse folka skal aldri betale en skit. Og det er veldig trist.

21.mar.2007 @ 10:57
Postet av: sskogen

Det mange overser, er at selv om bransjen hardnakket hevder at sperrene er der for å hindre ulovlig spredning, fungerer dagens løsning vel-så-effektivt til å ha kontroll over hvilke musikere som får verket sitt "utgitt". Denne bransjens værste mareritt er om folk flest blir mer kvalitetsbevisste, og begynner å handle kvalitet, istedetfor billig plastikk-pop. Sålenge plateselskapene sitter med såpass makt som de gjør, vil de fortsette å ta betalt halvannen hundrelapp for en CD, og som man har sett i det siste: Redusere hvor mye av dette de faktiske artistene får.

Mvh

Svein

22.mar.2007 @ 03:41
Postet av: AllofMp3

Musikkbransjen har i flere år sett på meg som en kjeltring. (Helt uten rett for øvrig) Så da er det vel bare å resignere og leve som de forventer.
Så nå har jeg gitt f... og kjøper alt jeg trenger fra AllofMp3. Ser ingen grunn ikke til og gjøre så lenger. Bransjen selv har jaget meg dit etter å legge hinder etter hinder foran meg. Jeg ønsker selv og bestemme i hvilket mediet musikken skal spilles i. Har alt for mange cd som her restriksjoner (kopisperre). Det som er veldig leit er at jeg går glipp av masse god norsk musikk som ikke selges på bla. AllofMp3
Og skjønner heller ikke hvorfor en dvd kan selges til nesten halve prisen av en musikk cd. Selv om den har inntekter fra kino og reklame, er allikevel kostnadder for denne produksjonen på en annen planet i forhold til en cd produksjon. Jeg tørr banne på at her spiller volum en vesentlig del!

22.mar.2007 @ 13:54
Postet av: Runner Runner

Jeg tror artikelforfatteren og flere her på forumet er litt på jordet... Beklager å si det. Dere diskuterer formatet varen selges på, og glemmer varen...

Her er min forenklede framstilling:
- Platebransjen har de seneste 20 årene opplevd at relativt store selskaper har gått konkurs eller slått seg sammen. I profittmaksimeringens gode ånd har de kuttet antall artister og plater de satser på i sine kataloger. Færre artister gir mindre arbeid og mindre kostnader pr artist. Det gir rom til å bruke enorme summer til markedsføring.
- For å selge mere av de gamle slagerne og de få nye artistene det velges å satses det må mainstreame/ glatte artister. Det er det viktig at de som profileres kan selges til et stort antall forbrukere. Det medfører at man satser på artister som er gode "salgsvarer" i stedet for gode musikk.
Kroneksempelet her er EMI's hodeløse satsning på den utrolig middelmådige artisten Robbie Williams. Når siste platen hans flopper fordi den er helt forj*$& dårlig- så taper plateselskapet enorme summer. Hva er mere naturlig enn å kaste de ansvarlige for signeringen og finne en ny leder som kan jakte på neste lettsolgte glansbilde? Keiserns nye klær virker være drømmen for alle de store selskapene...

Forbrukerne sitter der med sine knappe ressurser. De må bestandig velge hva de skal bruke sine penger på. Deres spørsmål er alltid:
1) Hvor mye er jeg villig til å betale for produktet jeg ønsker å skaffe meg?
2) Vil jeg benytte meg av produktet?
3) Er det verdt å kjøpe?
Svaret på 1) har bestandig vært- minst mulig.
Svaret på 2) er at artistenes levetid stadig kortes ned pga. at musikken blir ofret til fordel for varen "artisten".
Svaret på 3) gir seg selv ut fra svarene til 1) og 2): Det er mere verdi i å laste ned/ kopiere.

En brennt CD, harddisk eller en minnebrikke har ekstremt mye kortere levetid enn en CD/ LP. Når kundene lagrer sin musikk på medier med levetid på maks 2-3 år så sier det alt om hva de mener om musikken som blir forsøkt solgt. Folk er ikke redd for å miste den- ergo de verdsetter ikke musikken nok til å sikre seg den for fremtiden.

Musikkbransjen, stakkars, de klarer ikke en gang å lese de soleklare svarene som kommer i forbrukerundersøkelsene: "nei, vi anser det ikke som tyveri" og "vi kjøper det vi virkelig liker, det andre hører vi bare litt på"...

90% enig med det siste artikkelforfatteren skriver: 90% av musikkbransjen fortjener å dø ut.

23.mar.2007 @ 04:23
Postet av: R f


www.hisingen.se

25.sep.2007 @ 11:38

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/4914012

Bernhard A. Steen

Bernhard A. Steen er internett-gründer og strategisk rådgiver. Han har vært kultursekretær ved Universitetet i Bergen, informasjons- medarbeider og redaktør i PC World Norge i ni år. I 1997 startet han DinSide.no, og i 1999 DinSide Auksjon. Steen var administrerende direktør i Aller Internett frem til høsten 2006. Han har vært styreleder i en rekke bedrifter, blant annet First Tuesday, og arbeider nå med nettstrategi og oppkjøp for flere selskap ikke vil bli nevnt i denne spalten. Han var også en av de medansvarlige for starten av NA24.

hits